En frue med en smule panikk...

Jeg må innrømme at jeg av og til, eller egentlig ganske ofte, er i ferd med å få panikk over hele huskjøpet.  Innser at vi har kjøpt ei rønne, som er enda mer ei rønne enn jeg først tenkte. Og klarer ikke å se en ende på oppussingsprosjektet vårt i det hele tatt! Spesielt kommer slike tanker sigende på dager der man uventet finner råteskader på det kommende soverommet vårt, eller dager der man ser at man må planløse hele spisestuen på nytt, pga at vi plutselig kom på at vi må bygge en ”rørkasse” på den ene veggen…

Det er ikke alle dager jeg klarer å holde stå-på-motet oppe å tenke at ”dette skal bli så bra!” Hadde vi bare kunne se frem i tiden så vi visste hvor lang tid dette tar! For hvordan i alle dager skal vi klare å ordne alt til august?? Bare ca 40 dager igjen nå, så bør huset være innflyttingsklart. I alle fall første etasjen. På den tiden skal vi legge gulv, vegger, tak, male hele huset innvendig osv. I TILLEGG TIL Å PLANLEGGE BRYLLUP!!!  Det er vel kanskje det sistnevnte som plager meg mest. Jeg føler at vi må prioritere hus eller bryllupsplanlegging, og da er det klart at man utsetter bryllupsplanleggingen. Bryllupet varer jo tross alt i bare noen timer! Huset skal vi forhåpentligvis bo i store deler av livet.

Men det er ikke bare bare å arrangere et bryllup for 110 gjester heller da… Jeg føler at nesten all planleggingen gjenstår: menyen, programmet, klær til brudgom og brudesvenn, taler, sanger osv osv… Men det viktigste er jo at vi blir gift, og akkurat det bekymrer meg ikke! Selv om folk til stadighet forteller meg frykthistorier og viser meg avisutklipp med saker som ”oppussing ødelegger ekteskapet” osv. Nei forholdet vårt er sterkere enn som så. Vi skal aldri benytte oss av ”samlivsterapauten Sinnasnekkeren” for å si det sånn… Noen måneder til med så å si null romantikk skal vi klare. Alt blir jo så bra til slutt!!

Og tenk så romantisk vi kan få det når rønna vår en dag blir forvandlet til en romantisk sveitservilla!  Da ser jeg for meg romantiske middager i spisestua, vinkos foran peisen, og kanskje kan vi ligge i hagen å kikke på stjernene sammen?;-) Hehe, nå er jeg i drømmeland, og kanskje litt vel romantisk. Men det er nettopp slike drømmer som holder motet oppe!

Jaja, ting ordner seg alltid. Jeg er ikke typen som legger meg ned og gråter før jeg virkelig har grunn til det! Negativitet skaper jo bare mer frustrasjon og forsinkelser! I stedet prøver vi så godt vi kan å være positive for hver dag som går, og tar dag for dag. Vi er jo tross alt utrolig heldige som har fått denne sjansen! (Eget hus før jeg fylte 30 hadde jeg aldri drømt om… )Neste uke er vi ferdige med å drenere og å legge rør, samt at vi forhåpentligvis får sendt av gårde en svær container med søppel! Er ikke det fantastisk da?

Det går fremover, men med variert tempo. Vi SKAL flytte inn i august, uansett hvor mange arbeidstimer det krever. Og må vi bo litt primitivt i starten, så gjør det egentlig ikke noe som helst. For dette skal bli så bra til slutt!:-)