Det er nok ikke mange småbarnsforeldre som orker å gi seg ut på et slikt omfattende oppussingsprosjekt, men noen ganger må man ta noen sjanser... Vi fikk "her vil jeg bo" følelsen på første visning, og klarte å se et stort potensiale i det falleferdige huset. Det angrer vi ikke på i dag! Huset er langt i fra ferdig, men det går sakte men sikkert fremover. Dette skal bli så ufattelig bra!:-)
Jeg er utrolig heldig som (snart) er gift med en skikkelig "handyman". Lars har tilbrakt utallige arbeidstimer på Høvik i det siste, og har bestemt seg for å gjøre det meste av jobben selv. Så slik går dagene: Når jeg kommer hjem fra jobb, tar jeg meg av lille Henrik, mens Lars drar og snekrer resten av kvelden. Og stort sett det meste av helgene. Slik må det bare bli for at huset skal bli beboelig innen august. Det kan være slitsomme dager, men det er verdt det så lenge vi vet hvilken idyll som venter på oss!
Jeg er dessverre så lite "handy" som det går an å bli. Faktisk er det så vidt jeg klarer å slå en spiker i veggen. Så foreløpig har jeg ikke lagt ned en eneste arbeidsøkt på Høvik. Litt flaut egentlig, men jeg lover å komme sterkere tilbake. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av interiør, og har tidligere jobbet noen år i interiørbransjen. Så når gulvet er lagt og veggene er på plass har jeg store planer om å bidra. Når den tid kommer, vil nok også bloggen merke det. De tidligere innleggene er veldig "byggtekniske", men det blir det nok litt mindre av når innredningsbiten står for tur...:-)
Nå har fruen i huset sagt sitt i denne omgang. Håper dere liker bloggen vår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar